Min inspirasjon

Som kokk har jeg to store inspirasjonskilder og her står jeg imellom dem på konfirmasjonsdagen min: Bebbe-bestemor Elverum og bestemor-bestemor Øyer.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

To damer som begge var av husmannsslekt, gift på garder.  Bebbe, født Sagløkken i Melåsberget Jømna, giftet seg med min bestefar Kaare på Houm Mellom i Heradsbygd.  Bestemor Øyer, født Berget, giftet seg med min bestefar Tor på Kramprud i Øyer.

Bebbe var nest yngst av 8 søsken, oldemor fikk 8 barn på 9 år.  I sine unge dager hadde hun huspost i hos familien Eckbo i Oslo.  Her lærte hun mye om alt innen hushold, noe hun pratet varmt om hele livet.

Bestemor Øyer var nest yngst av 4 søsken. Bestemor begynte i 1937 som 14-åring å jobbe på garden Bergum i Øyer, først som stugujente, seinere budeie. Hun fikk ansvar for en stor bøling, om sommeren inne på setra. I 1947-48 gikk hun på husmorskolen på Klones, og var i noen år etterpå ansatt i staben til familien Stauri på Folkehøgskolen på Hundorp.

Disse to damene fulgte syklusen i året og gjorde alt selv.  Ingen ting var umulig!

På høsten var det viktig å få lagt seg opp et lager i kjeller og stabbur: det ble høstet bær, frukt og grønnsaker av alle slag, og syltet, saftet, saltet, tørket og hermetisert. De brukte sylta portulakk, pepperrot, gresskar og grønne tomater. Alt holdt seg i kjelleren, som var kald, men frostfri. De visste at gulrøtter holdt seg faste over vinteren i sagflis eller bjørnemose, at kål kunne lagres i sekk og at potetene i potetbingen skulle vare helt til neste sommer. 

Nærmere jul var det slakting. Det ble som regel slaktet to griser og ei ku. Av respekt for dyret ble alt brukt. Det ble laget kjøttkaker, steker, skinker, lappskauskjøtt, pølser, sylte, ruller, syltelabber, spekepølse og leverpostei. Fuglene fikk talg, hvis det ikke ble brukt til å koke såpe av. Og i slaktetida stod kraftkjeler og småkokte dagen lang. De kokte kraft på alle slintrer, bein, hode og hale, til hermetisering av for eksempel kjøttkaker og benløse fugler, og til sauser og supper. Bestemor Øyer laget sammen med ei nabokone opp kjøttkaker av nesten 100 liter farse. Det var et enormt arbeid og når kakene var laget og stekt, stod hermetiseringen igjen. Disse damene som er mine inspiratorer sparte seg ikke.

Etter slaktinga kom julebaksten. Det ble bakt flatbrød i store dunger, det skulle holde i månedsvis. Så nærme jul som mulig ble det bakt potetlefse. Mine bestemødre var vant til å bake kake til kaffen hver uke. Hadde de ikke kaker i huset ble de desperate. Kaker måtte det være, det var ikke å gå på butikken å kjøpe sjokolade og smågodt. Men, de hadde også et knep i ermet hvis det hadde vært mye besøk og kaken var spist opp: krumma sukkerbrød ordna biffen. Lett og raskt å lage og servert med krem og litt bær er det festmat. Julekaker tok de ikke lett på: det skulle være mange slag småkaker og de skulle både smake godt og være pene å se på. Så ble det bakt en myk krydderkake, og  julekake, med rosiner og sukat. I dag spiser folk mye prosesserte søtsaker, men vi skulle kanskje heller bakt kaker og satt fram? I stedet for å spise det som noen mener er farlig?

Mine to formødre kunne mye om ernæring og de hadde lært at et måltid skulle inneholde litt av alt. Bestemor Øyer hadde fast forrett om vinteren: varm melkesuppe med for eksempel kokte risengryn, litt sukker og kanel. Hovedrett kunne være kokt lutefisk med lefse og godt smør, og desserten var frukt- eller bærgrøt med kald melk.

Jeg lærte veldig mye av mine to bestemødre, ikke minst respekt for maten og å ta vare på ressursene. Når de fikk en fisk eller noe kjøtt, kokte de først kraft til suppe og så spiste de den som forrett med litt skårne grønnsaker i og deretter spiste de kjøttet som hovedrett. Hvis de hadde litt lite kjøttdeig, blanda de den med brødrasp, mos av kokte poter fra dagen før, og stekte de som karbonadekaker med løk. Når det gjaldt mat var de nøye på å ikke ødelegge de gode bakteriene, de var viktige for modninga av mat og bra for oss.

Renholdet til de to damene var noe forskjellig fra i dag. De var enormt nøye på helgevask, som skjedde hver lørdag. To ganger i året var det full husvask, alt ble vasket fra topp til tå.

Mine foreldre forteller at det ikke var så vanlig å spise grønnsaker i deres barndom, men hjemme hos dem var det vanlig. Begge mine bestemødre hadde grønnsakhager som bugnet. Kjøkkenhagen var en rikdom i det daglige kostholdet og bidro til at de var selvforskynt.  I Øyer hadde de et uttrykk som sa at «vi et itte opp for kua», men det gjorde mine to bestemødre og det lærte de resten av familien å gjøre.

Jeg kan takke mange mennesker for den jeg er i dag: to av de som bana vei var mine to kjære bestemødre, Bebbe og Bestemor. De laget god mat, de laget sunn mat og de laget forholdsvis billig mat, men den krevde at kokka  kunne lage mat. Og det kunne mine to bestemødre.